Foreldretvister & barnevern

Barnefordelingssaker og barnevernssaker er to rettsområder som behandles etter to forskjellige lovverk. I saker som omhandler barnefordeling er det barneloven som får anvendelse, og i barnevernssaker er det i all hovedsak barnevernloven man forholder seg til.

Det som imidlertid er likheten mellom disse sakene er at de omhandler barn, og deres velferd. Hvor det er barnets beste som er det styrende.

Barnefordelingssaker

Barnefordelingssaker, også kjent som foreldretvister, oppstår når foreldre som flytter fra hverandre etter et samlivsbrudd ikke klarer å bli enige om hvordan de skal dele omsorgen for felles barn.

Alle ektefeller og samboere som skiller lag, og som har felles barn under 16 år, plikter å møte til obligatorisk mekling, jf. ekteskapsloven § 26 og barneloven § 51.

Ektefeller som ønsker å søke separasjon må vedlegge meklingsattest ved innsendelse av separasjonssøknaden. Samboere, med felles barn under 16 år, må på sin side fremlegge gyldig meklingsattest for å eventuelt kunne motta utvidet barnetrygd, jf. barnetrygdloven § 9.

Her finner du informasjon om hvilket familievernkontor du kan kontakte for mekling: https://www.bufdir.no/familie/familievernkontorer/

Ønsker du å lese mer om hva familievernkontoret kan hjelpe til med ved et samlivsbrudd, så finner du nyttig informasjon her: https://www.bufdir.no/familie/samlivsbrudd/mekling/

Mange foreldre, med eller uten hjelp av familievernkontoret, klarer å bli enige om hvordan de skal dele omsorgen for felles barn ved et samlivsbrudd. Enten i form av fast bosted hos en av partene, eller delt fast bosted. Alt etter hva foreldrene mener er til det beste for det enkelte barn.

Det er i all hovedsak i de tilfellene foreldre ikke klarer å bli enige om hva som er barnets beste at det kan være nødvendig å kontakte advokat. Ved å kontakte advokat vil man i første omgang forsøke å løse den oppståtte konflikten uten å måtte gå til domstolene. Det vil i de fleste tilfeller være det beste for alle parter da foreldre med felles barn som oftest må ha noe form for kontakt med hverandre etter et samlivsbrudd. Det vil ofte være enklere om man får til en minnelig løsning til det beste for barnet.  

Av forskjellige årsaker er det likevel ikke alltid mulig å få til, og det blir da nødvendig å ta en tvist om foreldreansvar, fast bosted eller samvær inn for domstolene. I så fall er hovedregelen at foreldrene plikter å møte til foreldremekling først, jf. barneloven § 51.

I en barnefordelingssak for domstolene er målet, som ved en utenomrettslig løsning, å finne en løsning som sikrer barnets beste, samtidig som begge foreldres rettigheter også blir ivaretatt.

En barnefordelingssak går som oftest ikke rett til en hovedforhandling. Partene møtes først til et saksforberedende rettsmøte for å se om man kan få til et forlik eller en midlertidig avtale frem til et nytt saksforberedende rettsmøte. Det er alltid mulig å møtes til flere slike saksforberedende møter der man ser at det er hensiktsmessig. For på den måten kunne prøve ut eventuelle midlertidige samværsordninger.  

Hvor saksforberedende rettsmøter ikke fører til en løsning vil det bli satt en dato for hovedforhandling, og da vil være opp til domstolen å finne ut hva som er til barnets beste i den konkrete situasjonen.

Barnets beste er alltid det sentrale i disse sakene, og et barn som har fylt syv år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, ha rett på å få informasjon om saken, samt få sagt sin mening før det blir tatt en avgjørelse om dens personlige forhold. Herunder om foreldreansvaret, hvor barnet skal bo fast og hvor mye samvær det skal være.

Barnets mening blir vektlagt etter alder og modning. Er barnet fylt 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener om saken. Det er likevel ikke barnet som bestemmer, men jo eldre et barn blir jo viktigere er det at det blir hørt.

Trenger du hjelp i en slik prosess har Advokatfirmaet Meland inngående kjennskap til denne type saker. Vi kan veilede deg gjennom prosessen, hjelpe deg med å forstå dine rettigheter og plikter, samt ivareta dine interesser for domstolen om det blir nødvendig.

Barnevernsaker

Selv om det også kan være bekymringer knyttet til barnets omsorg hos en eller begge av foreldrene i en barnefordelingssak, så er det i barnevernssaker at barnevernet komme inn i bildet. Uavhengig om barnet bor samme med både mor og far, eller bare hos en av foreldrene.

Saken dreier seg i disse tilfellene om at barnevernet har en bekymring for et barns omsorgssituasjon. En barnevernssak oppstår ofte ved at barnevernet mottar en bekymringsmelding knyttet til et barns fungering eller omsorgssituasjon. Enten fra privatpersoner eller det offentlige.

I det tilfeller hvor noen melder bekymring for et barn har barnevernet en plikt og en rett til å vurdere bekymringsmeldingen. Dersom barnevernet vurdere at det er behov for å foreta nærmere undersøkelser, på bakgrunn av det er grunn til å anta at barnet og foreldrene trenger hjelp, vil det bli opprettet en undersøkelsessak. Terskelen for at det blir gjort er relativt lav.

En undersøkelsessak blir opprettet for å få mer informasjon om barnets situasjon, og undersøkelsen skal ikke gå lenger enn å finne ut hvordan barnet har det. En undersøkelse skal skje så fort som mulig, og som en hovedregel skal det konkluderes senest innen tre måneder.

Barnevernstjenesten lager en rapport der de skriver et sammendrag av undersøkelsesarbeidet.

Etter endt undersøkelse vil konklusjonen i all hovedsak være en av disse alternativene:

  • Saken avsluttes saken fordi det ikke er noen grunn til bekymring
  • Det blir foreslått hjelpetiltak til barnet og/eller foreldrene
  • Hvor barnevernstjenesten mener barnets omsorgssituasjon eller barnets atferdsvansker er så alvorlige at det ikke lenger kan bo hjemme hos foreldrene vil det bli fremmet en sak for barneverns- og helsenemnda.Barneverns- og helsenemnda er et domstollignede

organ for barnevernssaker, og avgjør som førsteinstans om barnet skal flytte ut av hjemmet, og til et fosterhjem eller en institusjon.

Hovedregelen er at slike saker skal behandles muntlig i nemnda med full bevis- og vitneføring. Etter at saken er avgjort av nemda kan overprøves videre til domstolen for den partene son ønsker det.

Dersom barneverntjenesten mener det er et akutt behov for å ta barnet ut av hjemmet, så kan det også fattes et akuttvedtak. Et slik vedtak kan foreldrene kreve at barneverns- og helsenemnda tar stilling til lovligheten av. Opprettholder nemda vedtaket kan også dette vedtaket overprøves til domstolen.

I saker hvor barneverntjenesten velger å fatte et akuttvedtak og/eller begjære omsorgsovertakelse så vil du som forelder ha rett til advokat dekket av det offentlige.

Advokatfirmaet Meland har lang erfaring med denne type saker, og kan bistå for å ivareta dine rettigheter i en slik sak.

Ta kontakt for en uforpliktende prat.